Moddi – wywiad z muzykiem północy

Moddi jest muzycznym samoukiem. Wychował się na północy Norwegii, a dziś podróżuje po całym świecie i nie boi się śpiewać o trudnych, aktualnych sprawach. Wierzy, że przez muzykę może zmienić świat na lepsze.

Moddi na wyspie Senja – wywiad, intervju
Moddi na wyspie Senja
Foto: privat arkiv

Wywiad przeprowadziła Sara Foit.


Sara: Hva elsker du mest i Nord-Norge? Er det noe verdt å se på Senja?

Moddi: Jeg flyttet fra Nord da jeg var tjue år, og for å være helt ærlig: Det er ikke så veldig mye jeg savner. Allikevel blir man veldig glad i hjemplassen sin, selvsagt, og særlig Kråkeslottet, som er et kulturhus der jeg både spiller mange konserter selv og arrangerer for andre. Det viktigste i livet er å ha noe å gjøre, og rundt Kråkeslottet er det alltid noe som må gjøres. Reparere dører, vaske golv, måke snø. Det er kanskje dét jeg liker aller best med Nord: å måke snø.

Sara: Hvordan har ditt opphav (fra øya i Nord-Norge) påvirket deg som musiker? Har det vært en stor utfordring for din karriere?

Moddi: Over hodet ikke! Det er som oftest bare en fordel å bli betraktet som litt “eksotisk” og spesiell, og når folk hører “Nord-Norge” blir de som oftest interessert med én gang. Men samtidig begynner å bli sinnssykt lei av alle spørsmålene om fisk, natur og nordlys. Jeg skriver jo sanger fordi jeg har lyst til å fortelle skikkelige historier, fra A til Å, og av og til høres det ut som om det eneste folk får med seg er “fisk fisk fisk fisk”. Jeg er glad for bakgrunnen jeg har, men håper inderlig og anstendig at folk klarer å høre forbi hvem jeg er, og faktisk høre på hva jeg sier.

Sara: Eli Geva var Birgitte Grimstads sang om offiser fra Israel. Jeg hørte mange mennesker forlater rommet når de hører denne sangen. Hvorfor bestemte du deg å fornye den og synge på konsertene? Var det en god beslutning – spesielt med situasjonen i Midtøsten?

Moddi: Sangen om Eli Geva er først og fremst viktig ikke bare fordi det er en god historie, men også fordi den får folk til å snakke sammen. At folk forlater rommet har bare skjedd én gang. Det som skjer mye oftere, er at folk kommer med spørsmål: Hvem var han? Hva gjorde han? Gjorde han det rette når han valgte å trekke seg fra det israelske militæret? Hva handlet egentlig krigen om? Når musikk får folk til å snakke sammen på den måten, da føler jeg at jeg har nådd et mål i livet.

Moddi, portret – wywiad, intervju
Foto: Barbro Steinde

Sara: Kan du si meg noe mere om dine synspunkter på miljøvern og verdenspolitikken? Er dette noe som er viktig for deg siden du bruker det i tekstene dine?

Moddi: Dessverre er det alt for få musikere som tør å snakke om politikk lenger. De fleste tar på seg standard-budskap som “nei til pels” og “forby atomvåpen” mens de aller færreste tør å lage konkrete sanger der de blir tvunget til å velge side. Jeg tror de er redde for å miste fans. Selv fant jeg en annonse på eBay der en mann ville gi bort et av albumene mine gratis “på grunn av Moddis motstand mot oljeboring”! Det gjør vondt å miste lyttere, men i lengden lever jeg mye bedre med det.

Sara: Kan du anbefale noen nye artister eller band fra Norge?

Moddi: Ja! Veldig gjerne! Jeg har forelsket meg fullstendig i den forrige plata til Valkyrien Allstars, som er en nydelig miks mellom folk, vise og pop. Hvis man er litt mer interessert i selve tekstene, kan jeg anbefale både Ellen Sofie Hovland og visesangeren Anders Jektvik, som i alle fall gir meg gåsehud med sangene sine.

Sara: Kan du fortelle litt om turnelivet rundt omkring i verden?

Moddi: Tja. Det er ikke så mye å fortelle om, egentlig. Vi sitter mye i bil. Flyr mye. Bruker veldig mye tid på å prøve å finne bagasjen vår. Som oftest er den i et annet land. Så går jo ca. halve dagen med til bæring av utstyr, lydprøver, konsert og nedrigg. Nettene er korte, veien er lang. Heldigvis er det nesten alltid verdt det.

Sara: Hvordan var det å spille inn et nytt album i Sverige?

Moddi: Jeg er veldig spent selv! Sangene er jo så interessante i seg selv at jeg var fristet til å spille inn bare gitar og stemme, og la det være med det. Men i stedet har vi valgt å supersize alt, med strykeroktett og fullt band. Heldigvis skal det ikke ut før i august til neste år, så vi har god, god tid fortsatt.

Sara: Takk for samtalen. Vi venter på det nye albumet.


Linki z wywiadu