O niedźwiedziach polarnych – wywiad z Jonem Aarsem

Żebyśmy mogli rozwijać język w kreatywny sposób, pewien sympatyczny, norweski naukowiec opowiedział nam o swojej fascynującej pracy.

Wywiad przeprowadziła Sara Foit, na podstawie pytań, które wysłaliście nam wcześniej mailem. Z przyjemnością przedstawiamy całą rozmowę.


Jon Aars zakłada transmiter
Foto: Norsk Polarinstitutt

Sara: Når begynte lidenskapen din? Hvordan oppdaget du den?

Jon: Jeg hadde aldri noen spesiell lidenskap for isbjørn, men en mer generell interesse for naturen, og ikke minst for økologi. Det var tilfeldig at jeg begynte å arbeide med isbjørn.

Sara: Når så du isbjørn for første gang?

Jon: Våren 2003, det året jeg begynte å arbeide med isbjørn.

Sara: Har du hatt noen uvanlige eller farlige opplevelser med bjørner?

Jon: Jeg har blitt angrepet av isbjørn en gang, men den stoppet i tide etter å ha gått i et snublebluss, og så skremt vekk av varselskudd.

Sara: Finnes det noen isbjørner på den skandinaviske halvøya?

Jon: Nei, men det har hendt at de har kommet i land i år med mye sjøis langt sør, det er mange tiår siden sist gang.

Sara: Migrerer bjørner og kommer de tilbake til fødestedet sitt?

Jon: De har ofte lange vandringer til og fra gode fødeområder og hiområder. De kommer ofte tilbake til sitt fødestede.

Sara: Hvor gamle er ungene når de skiller seg fra moren og hvordan ser det ut?

Jon: De skilles fra moren når de er to år og noen måneder, på våren. Da parer moren seg igjen. Ungene er da nesten like store som moren.

Sara: Har isbjørner faste partnere eller finner de seg nye, hvert år?

Jon: De har ikke faste partnere, binnene (hunnene) parer seg hvert tredje år, eller oftere om de mister ungene.

Sara: Hva er den største faren for isbjørner?

Jon: Mangel på mat, de fleste dør på grunn av sult, særlig gamle og unge dyr.

Sara: Har mennesker stor påvirkning på bjørners liv, på Svalbard?

Jon: Nei, de har de neppe.

Jon Aars bada uśpionego niedźwiedzia
Foto: Norsk Polarinstitutt

Sara: Vi har hørt at binner (hunnbjørner) får halsbånd med transmitter, slik kan dere undersøke migrasjoner. Hvordan undersøker dere migrasjoner av hannbjørner?

Jon: Vi vet ikke så mye om hanner (bamser) og deres vandringer på Svalbard, men utifra genetikk og gjenfangster ser det ut som vandringene ikke er veldig ulike den binnene har.

Sara: Hvor mange prosent av tiden er feltarbeidet og hvor mange arbeidet med resultater på datamaskinen?

Jon: Omtrent en måned i felt, og resten av året med andre ting (ikke minst kontorarbeid).

Sara: Er du jevnlig på Svalbard. Er det noe der som fortsatt gjør inntrykk på deg?

Jon: Jeg er på Svalbard hver vår, naturen der er storslagen, og det er mange opplevelser som gjør inntrykk.

Sara: Tusen takk for svarene.