Tavaha, surfing i ochrona oceanów – Simen Andreas Henrik Knudsen

Norwedzy to ludzie morza. Gdy coraz więcej badań wskazuje na szkodliwość zanieczyszczenia oceanów, Norwedzy, a zwłaszcza norwescy surferzy, biorą sprawy w swoje ręce. Jednym z nich jest Simen, który wkłada serce w ochronę, utrzymanie i oczyszczanie oceanów.

Simen Andreas Henrik Knudsen
Foto: Simens privat arkiv

Surferne er naturlige ambassadører for havet. Vi opplever det på en veldig unik måte, både fysisk og mentalt. Det er ingen i Norge som svelger mer saltvann enn os​s. Å ta vare på havet er en del av det å surfe.

Wywiad przeprowadziła Sara Foit.


Sara: Du organiserer aksjon “Plukk an opp”. Du vil få folk til å ta med seg søppel fra strendene i Norge. Blir det en årlig strandryddedag? Hvor ofte rydder dere strender?

Simen: Ja, “plukkanopp” (dialekt for plukk den opp) er en aksjon som handler om å ta med seg søppel, spesielt plast, man ser i naturen, enten om man tar kun en plastbit når man går tur eller om man blir med på en strandryddedag. Vi ønsker å skape en vane i folket som går ut på at hvis alle plukker med seg litt så blir det veldig mye til sammen. Alt hjelper. Ingen bidrag er for små. Plast i havet dreper omtrent en million sjøfugl hvert år, så at du plukker opp den ene biten kan faktisk redde liv. Det arrangeres årlig en strandryddedag i Norge og Europa i mai. I Norge er det Hold Norge Rent som legger til rette for det. Surferne har en egen ryddedag i september, som også er den internasjonale strandryddedagen. Men vi vil jo selvfølgelig at hver dag skal være en liten strandryddedag.

«Havet blir som en venn og en du har lyst til å ta vare på.»Ved å blant annet plukke søppel på strender rundt om i Norge, prøver Simen å ta vare på sin gode venn.

Posted by NRK on Thursday, November 26, 2015

Sara: Kan du si mer om betydning av det hemmelige ordet “tavaha”?

Simen: Tavaha er et ord satt sammen av de to første bokstavene i ordene TA VAre på HAvet. Det er en slags nordisk Aloha. Men tavaha betyr mer enn bare å ta vare på havet. Havet knytter verden sammen og et levende hav er nødvendig for å ha en planet det går an å leve på, så hvis vi tar vare på havet tar vi også vare på hverandre.

Sara: Hva gjør Nordic Ocean Watch som du har skapt for surfere og andre som elsker havet? Hvilke prosjekter og kampanjer holder dere på med nå?

Simen: Vi ønsker å være en stemme for havet. Det er overraskende få som vet hva havet gjør for oss på planeten og hvor ille det står til. Vi ønsker å skape oppmerksomhet rundt dette og i tillegg gi folk konkrete forslag til hva de kan gjøre for å ta vare på havet.

Foto: Simens privat arkiv

Sara: Hva liker du best i barn, når du holder foredrager for skoleklasser?

Simen: Barn er veldig glad i å lære nye ting. Så de er veldig interessert i det vi prater om, og sitter med store øyne når vi viser bilder fra havet. Barn har heller ikke blitt påvirket så mye av samfunnets normer og regler, så de tenker mye friere når det kommer til hvordan vi kan løse problemer. Det er veldig inspirerende.

Sara: Du har jobbet som surfeinstruktør i Hoddevik Stadlandet, Sogn og Fjordane. Kan du fortelle litt mer om denne tiden?

Simen: Ja, det var en veldig fin tid. Jeg bodde der i 16 måneder og ledet en surfcamp. Vi lærte gjestene våre å surfe og tok de med på naturopplevelser. Jeg synes Stadlandet er en av Norges diamanter, så jeg satte pris på hver dag jeg hadde der. Der er det vakkert selv i storm og regnvær.

Sara: Kan du forklare hva surfing har lært deg om livet?

Simen: Surfing har lært meg å være tålmodig. Det har også lært meg at alle ser verden forskjellig, og at alle syn er like viktige å respektere. Jeg har også lært hvor utilgivelig havet kan være, og man kan aldri kontrollere bølgene og hva som skjer der ute, men man kan lære seg å manøvrere i det, som å surfe. Og sånn er jo livet. Man kan ikke kontrollere ytre påvirkninger, men man kan bli god på å manøvrere seg gjennom og få noen gode bølger ;)

Sara: Hva slags hovedmiljøproblemer, i forbindelsen med havet, har Norge?

Simen: Plastforurensing er et stort problem som øker i omfang. Forurensing fra oppdrett og landbruk er også store problemer som ødelegger flere økosystemer langs kysten. Den siste store er nok CO2. CO2 blir tatt opp i havet og gjør havet gradvis surere, og dermed i fremtiden umulig for feks skalldyr å leve. Så når vi slipper ut CO2 i luften, påvirker vi ikke bare atmosfæren, men vi ødelegger også havet. Hver av disse er veldig ødeleggende i seg selv, men summen av de kan bli katastrofal.

Foto: Simens privat arkiv

Sara: Mener du at Nordmenn fortsatt har et personlig forhold til havet, eller har dere mistet mye av det? Dere er jo et kystfolk, med aner fra vikingtiden. Men synes du dette er blitt borte i jakt på profitt?

Simen: Vårt forhold til havet har som du sier stort sett vært gjennom skipsfart og fiske. I mer moderne tid har vi brukt det mer og mer til rekreasjon. Før forstod vi nok mer om havet, og verdien det hadde for oss for å overleve, selvom det ikke var et direkte personlig forhold. Og med tanke på hvilke økonomiske ressurser som finnes der ute, så har vi nok vært grådige en stund nå, men det bunner nok mest ut i uvitenhet. Når vi nå begynner å forstå mer om hva som skjer der ute, så kan vi også begynne å ta mer bærekraftige valg for økonomisk utvikling. Og på et personlig nivå vil mer kunnskap og forståelse få folk til å forstå hvor utsatt havet er, hvordan personlige valg påvirker det, og vi finner ut hvordan vi kan bidra til å ta vare på havet gjennom våre personlige valg. Og det er dette vi ønsker å jobbe med: spre kunnskap og gi verktøy.

Tavaha.

Sara: Tusen takk for svarene.


Linki z wywiadu